Plug and play? Yeah right muthafuchas!!!

Jeppsi Pepsi, jeg skaffet meg iPod touch 64 GB og tenkte at nå skulle jeg bli lykkelig, skikkelig lykkelig. Tenkte at jeg skulle bli enda mer lykkelig ved å kompletere ved å "toppa heile driden" med et Premium medlemskap i Spotify (= spyflue på norsk)

På hjemmesiden til apple står det "føl deg helt trygg når du kjøper iPod". Vel - jeg har aldri følt meg mer som ledet ut i dødskyggenes dal uten hyrde, kjepp eller stav noensinne. Svarte svingende, jeg har aldri brukt (sløst) mer tid noensinne siden Farmville

Jeg åpnet spent pakken og gledet meg til å få ladet den opp. Men...hva i svarte....??? Følger det ikke med ladekabel som kan plugges i vanlig strømuttak? Hva er dette? Skal jeg mane inn strøm i denne dingsen? Er det en liten sveiv på den noe sted? Å...jaHA!!!! Man er tvunget til å lade den opp via PC'en ja...så praktisk...det forutsetter jo at man til en hver tid har en PC tilgjengelig det siden PC'en og den tilhørende digre ledningen og transformatoren er så greit å drasse på. Denne oppdagelsen medførte at jeg måtte ta en diger u-sving tilbake til butikken i rushet og vandre gjennom tvangslabyrinten og finne det rette tilbehøret og deretter stille meg i en svimlende kassekø som var betjent av kun en eneste snegle-vikar for å få betalt satanistkontakten.

iTunes, Spotify, synkronisering, available offline....arrrgh...hvor skal jeg begynne?

Ble introdusert for Spotify av den yngre generasjonen, som sa at det var så konge, det måtte jeg bare ha, det var jo såååå enkelt, bare drag and drop!!! jaHA???? Nok et begrep som ikke stemmer overens med virkeligheten. Drag and drop virker bare ETTER at man har gjennomgått grusomme prøvelser inkludert krangler og telefoner i raseri og gremmelse for å skjønne at det ikke bare holder å ha spotify på PC'en, man må også hente APP'en og logge seg inn på iPoden. Det var det ingen som sa og det sto det nada om i instruksjonen og nobody sa et kvekk om dette. Jeg bare hørte de magiske uttrykkene "drag and drop", "plug and play" og "...like a walk in the park". Snakk om å bli rundlurt. Skulle heller dyppet hodet i klor en time enn å utsette meg for å lese manualene og Q&A's på nettet.

Begynte å bli måtrekt (internt Stavanger uttrykk skulle jeg mene)

Når man har et konkret og svært så reelt problem og prøver å søke på dette finner man aldri akkurat det man er ute etter men noe som er ganske nær. Så er det "bare" å følge oppskriften på hvordan å løse problemet. Men fungerer det? Ne-Hei-så!!!!! Ikke snakk om. F.eks. står det at når man plugger inn iPoden på PC'en så skal den umiddelbart komme opp på device listen i Spotify. Skjer det? NIXXXXXX. NJET. Den er tom tom tom. Da blir det god dag mann økseskaft problem solving og man er like langt.

De er veldig glade i å uttrykke seg enkelt og greit og punktvis med nummererte oversiktelige fremgangsmåter av typen

1. plugg inn...
2. finn device....
3. synkroniser...
bla bla
og listen fortsetter.
Det som ikke sies noe om er hva man skal gjøre hvis et av punktene ikke virker. Da er man stuck igjen. Og igjen og igjen. Evig runddans. Rundlurt igjen.

Jeg satt og valgte mellom de ulike Spotify variantene og gikk for topp-modellen, den såkalte Premium utgaven, som betyr at man ikke må ta til takke med kun streaming av musikk og man slipper avbrudd av reklame. Det suger hvis man skal jogge i Gobiørkenenen og oppdager at man ikke har nett der. GRRRR. Ok, det var nok en overdrivelse, men Gobiørkenen er langt fra det eneste stedet man ikke finner nett.

Når man skrider til verket (til kamp) skal man kunne laste ned uhemmet med musikk, den er tilgjengelig offline og den er din din din. Stemmer dette? NOPE. Ikke så vidt jeg har erfart. Det virket en stund. Men så muterte Spotify monsteret og begynte å generere Tommy og Tigeren greier. Plutselig forsvant masse av musikken og da jeg kom i skade for å plugge inn iPoden igjen etter en tid så forsvant musikken tilsvarende fra denne også. WTF??? Det var da som svarte... er det sant??? Tenkte at det nok var systemet som fikk hikke og kjørte en kjekk drag and drop for å hente sangene igjen (de var jo mine til odel og eie trodde jeg). Men da vranget Spotify seg og krevde at jeg skulle betale for hver sang, evt kjøpe sang kvoter på 10, 40, 100 osv stk. JaHAAAAA???? Hva med at jeg allerede har Premium da? Skulle jeg ikke være dekket da?

Hvis det er sånn det skal være så kan jeg vel forvente at den vanlige fysiske CD samlingen min også begynner å desintegrere etter en viss dato og blir til støv.

Det er heller ikke akkurat blåst opp tydelig og klart hvordan man skal finte seg til at sangene er tigjengelige offline. "Available offline" er blåst opp i reklamen når Spotify's klebrige fangarmer er ute etter deg, men hvordan man faktisk gjør dette er ytterst minimalistisk notert og lite iøyenfallende. En bitteliten dings må nemlig markeres og den er det aldri noe fokus på.

Akk o ve som jeg har brent meg på dette. På fester, på joggeturer...jadda...kjekt uten musikk. NOT.

iPod med Spotify får som fortjent et sted i Skiensområdet...

Kunsten å fly med Ryanair

Skal du ut og fly i sommer? Har du tatt sjansen på Ryanair? Da bør du lese denne guiden til punkt og prikke for en tur av et slikt kaliber er nemlig ikke for amatører.

La meg først gå løs på hva man møtes med når man besøker www.ryanair.com

Hele siden skriker "glorete", "hysteri", "inferno", "kaos". Det frister IKKE å begi seg inn på noe som ser ut til å kunne resultere i "a trip down misery lane". Det er faktisk ikke helt iøyenfallende hvordan man faktisk skal få bestilt seg en billett. Dersom man fyller ut noe og trykker enter kan man risikere å binde seg på livstid til noe man overhodet ikke hadde tenkt seg. Det kan altså være skjebnesvangert fomle rundt på denne nettsiden.

Selve logoen er i gult og blått.

Gult er helt klart en skrikende signalfarge. Gult er samtidig en farge som tradisjonelt har vært forbundet med falskhet og noe skepsis. Det sies f.eks. at M'en i McDonalds logoen bevisst er valgt gul for å appellere til sultfølelse. Parallellen er helt klar. Man utvikler en oksehunger etter å bestille Ryanair billetter siden det er mange flere gule bokstaver her enn bare den enkle M'en. Tenk på alle de smellfeite menneskene som har spist seg fra helse og gård og grunn pga den diabolske gule M'en. Blått forbindes med noe konservativt, men også kunnskap og strategi. Hvis man kombinerer dette sånn løselig kan man oppsummere:

Stategisk falskhet.

Med dette i tankene kan vi bevege oss videre.

1. Bestillingsprosessen
Billettene er tilsynelatende billige, i hvert fall i utgangspunktet. Pass NØYE på alle valg du gjør for enhver endring i ettertid koster flesk, spesielt hvis du må ty til telefonen grunnet manglende tilgang på datamaskin. Da sier jeg bare STAKKARS deg. Du må legge til evt. bagasje, evt. priority boarding, evt. musikkinstrumenter, evt. sportsutstyr, evt. forsikring, evt. varsling på SMS, check-in online osv. Disse valgene er ikke bare praktikaliteter, hver eneste lille ting koster faktisk penger. Med så mange salatboller plassert ut i terrenget er Ryanair sikret at mang en stakkar tråkker rett uti og garanterer selskapet klekkelig avkastning. Du får virkelig svi i innsjekken når du oppdager at du har glemt å registrere Barokklutten eller Spinetten din til ferien.

Barokklutt

Spinett


Ikke nok med det: Det tas til og med en avgift for å få lov til å betale!!! Jeg er faktisk usikker på om man får lov å puste fellesluften inni flyet. Jeg blir ikke overrasket hvis jeg får spørsmål om jeg har tenkt å puste på turen til Alicante. Det koster muligens penger å puste fellesluften (man må nok på forhånd velge hvor mange kubikk man planlegger å puste og dersom man overstiger dette er det trippel pris, ikke bare for tilleggsluften, men OGSÅ for den forhåndsbestilte luften)

2. Bagasje: tillatt vekt og dimensjoner
IKKE PRØV å tulle med noe her! De er særdeles nøye på at vekten ikke overstiger det minste gram. Hvis du har valgt 15 kg så er det 15 kg. Du har muligens et slingringsmonn på opp til 0,499999999 kg på en god dag. De bruker Colombiansk narkovekt for å være sikre på å få med seg hvert eneste nanogram. Når det gjelder håndbagasjen er denne ikke bare begrenset av 10 kg blank men også oppmålte dimensjoner. Det står et tydelig skilt ved siden av malen der du kan prøve å få håndbagasjen oppi under strengt oppsyn. "Handluggage MUST fit or else...." fritt etter hukommelsen står det videre "you pay extra and check in bag OR bag does not travel" BASTA!!!

Colonel Rosa Klebb (James Bond From Russia with love) is a former high ranking member of the feared Russian counter-intelligence agency SMERSH, where she served as the supervisor of Department II (operations and executions). Currently hired as luggage supervision officer at Ryanair.


Mulighet for å snike med en mengde ekstrakilo? YES THERE IS!
Et fantastisk smutthull for å lure med seg en mengde kg uten at de registrerer det finnes faktisk, men den gjelder bare for småbarnsfamilier, som faktisk, tro det eller ei, får lov til å ha med seg barnevogn UTEN å betale for det. Denne kan du fullstappe med alskens godis, gjerne de blytunge toalettveskene, alle skoene, bøkene osv. Du må riktignok betale ca. 20 kr for posen du må pakke vognen inn i, men den er jo perfekt for å holde alt rælet i vognen på plass.

3. Priority boarding
Her kan man for en nokså rimelig penge komme seg først i boardingkøen, tenk det, FORAN kveget!!! Endelig kan vi vanlige, mundane mennesker rulle oss i hedonisme og kikke med en høyverdig triumferende forakt på horden, hvor alle har store mørke, triste, sultne blikk, på den andre siden av strømgjerdet.

Kveg



Men bare for en stakket stund. For som sagt, dette godet er billig - noe som medfører at kveget også har råd til å unne seg priority boarding. Det er altså stort sett en nokså begredelig og nedslående 50:50 fordeling mellom Favelaen og Copacabanafronten. Men ok, man får komme først da, det er jo en litt herlig følelse likevel. MEN man kan faktisk gå på en skikkelig smell her. Pass opp for å ikke komme ut for følgende hvis du har priority boarding - evt utnytt det hvis du har kveg-boarding: De med priority slippes først inn i final check-in zone og får gå først ned til venterommet før de til slutt får storme bussen og ta de beste setene på den "lange" ferden mot flyet. Deretter slippes kveget til. Samme sekvens fører til at kveget går sist inn i bussen. Men hva skjer så??? Jo - kveget får boarde flyet først for de står jo nærmest utgangene i bussen. Ha ha ha. Er det MUUULIG???

4. Free seating
Alle vet hva dette betyr. Krig.

5. Check-in online

Du vil motta "advarsel" på mail når reisen nærmer seg der det står at du nå kan sjekke inn online. Evt kan du uansett gjøre dette via Ryanair sine nettsider hvis du har skrevet ned referansenummeret OG har greid å ta vare på det. Dette er nokså grei prosess. Hvis du vet hva du gjør. Ha alle passene til alle reisende klar før du begynner. Og du må jobbe fort. FORT!!! Ikke gå fra datamaskinen eller finn på å ta telefonen, ikke gå på do, ikke ta en slurk brus eller noe som helst som kan forsinke prosessen. Har du først startet må du fortsette. I blodtåke. IKKE STOPP. Som Åsgårdsreia godstog AS må du kjøre på. Tar du for lang pause kutter systemet deg ut og du må taste inn alt på nytt. Alt.

Legg inn alle data og for Guds skyld ikke gjør noen bommerter med et siffer eller noe annet. Dette vil nemlig kreve at du vrenger lommeboken og ber om nåde for å få korrigert det.

Legg merke til at det som default (ferdig tikket av i bokser) står at du hereved sjekker inn både for utreise og innreise. Dette er stort sett greit for de fleste. Problemet oppstår dersom du under ferieoppholdet skulle finne på å ville endre på hjemreisetidspunktet. Dette hadde vært null problem og faktisk til relativt lav ekstrakostnad HVIS du ikke hadde sjekket inn for hjemreisen på forhånd. Har du ikke sett på alle boksene og merket deg hva du faktisk aksepterer er du STUCK til akkurat det du bestilte med mindre du punger ut for helt ny hjemreisebillet.



6. Flyreisen ellers
Belysningen i flyet er meget grell og sterk. Svømmehallstyrke pluss litt til. Den dimmes ikke under noen omstendigheter. Hvis du har stæsjet deg og tror du ser ok ut så er det helt feil. Med en gang du entrer dette fartøyet kommer den verste versjonen av sannheten fram. Ingen slipper unna. Dette er et utfoldelsesparadis for de lilla muleposene under øynene, furene, porene, skummetmelkfargen og appelsinhuden under den hvite thightsen!

Setene er knallharde og vinkelen mellom sete og rygg er nok heller mindre enn 90 grader enn mer. De kan IKKE reguleres.

Plass til bena? ikke tenk på det! Så lenge du har på deg knebeskyttere eller er myk og fleksibel og klarer å sitte sidelengs i en slags forkrøplet Z-form så er alt under kontroll.

Det er ikke kurv på seteryggen foran. Dette er et sant H******. I løpet av flyreisen ser det ut som noen har tømt en søppelbøtte på gulvet foran setene. Ta med pose til søppel og en veske/sekk med lett tilgjengelig åpning til oppbevaring av ikke-søppel.

Ikke tro at du skal få sove på flyet. Du vil oppleve stadige opprop og fanfarer på høyttalereanlegget hver gang det skal annonseres at noe er til salgs. Og lydnivået er HØØØØYT.

Mat og drikke på flyet er sviiiiinedyrt. Og stort sett elendig. "Breakfast bap'en" er faktisk ikke så verst.

Betjeningen er stort sett sinte. Og de baksnakker passasjerer når de er bakerst bak gardinet.

Ha med vekslepenger hvis du skal betale cash. De lover å komme tilbake med vekslepenger men det er ikke alltid de gjør det. Jeg har blitt snytt flere ganger.

7. Kan dette anbefales?
Tja....hva skal man si? Jeg reiser med Ryanair støtt og stadig så det må jo være godt for noe likevel. Så lenge man vet hva man gjør. GOD FERIE!!!

Twist - en gjennomgang av den ekleste biten i posen - BANAN sjokoladen

Twist er skikkelig gamlissjokolade. Twist er også sjokolade som serveres på jobbmøter eller i en skål på disken i f.eks. klesbutikker eller frisørsalonger. Men på privaten er det er ikke akkurat vanlig at det ligger en Twistpose og slenger.

Alt for pent bilde av den vemmeligste biten i posen






Posen inneholder noen gode og mange ekle biter, men den biten som troner på toppen av platået av ekkelhet er Bananbiten. Mange ville nok bare sagt "ja men så la være å spise den da" og ferdig med det. Men nei, ikke jeg, jeg vil heller ta meg den tiden det tar og faktisk dvele lenge og vel over detaljene med denne Twistbiten. Det er verdt å virkelig ta inn over seg hvor ufyselig akkurat denne biten er.


BANAN - for det første har den mørk sjokolade, noe som er skikkelig ekkelt. Mørk sjokolade er grusomt uansett om den er av såkalt høykvalitet eller ei. BANAN kunne vært mye bedre hvis det var melkesjokolade utenpå. I tillegg er sjokoladelaget alt for tykt slik at det blir total overload. Banankremen inni er faktisk ganske god selv om en ikke skulle trodd det.


Denne sjokoladen kan bare spises hvis man er desperat (det er man jo stadig vekk) og da er spise-guidelines følgende: Tygg forsiktig hull på sjokoladeskallet slik at bunnplaten løsner, men unngå at fyllet tyter for mye ut. Før du kaster denne bunnplaten så fort og hardt du kan i søpla, legg merke til hvor unødvendig tykk den er. Skrap av banankremen som delvis henger fast. Kast så bunnplaten i søpla med forakt. Slikk ut bananfyllet i toppskallet. Dette er også en kunst, for det gjelder å ikke være for voldsom. Hvis man ikke tar seg i akt kan fyllet tyte unødvendig mye og man får i tillegg med seg sjokoladefragmenter fra kantene. Hiv det tomme sjokoladeskallet i søpla.


Vet ikke om det egner seg å spise sjokoladen på denne måten hvor som helst, i hvert fall ikke på jobbmøter. Det spørs hvor uhemmet og desperat man er.


Uansett, BANAN har vært inn og ut av Twistposen opp gjennom årene og det tolereres tydeligvis ikke at den blir borte (veldig merkelig!), bare les her:

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/12/28/453304.html


Ellers finnes denne informasjonen om BANAN på Wikipedia:

BANAN - Kom i 1967. I 2000 ble den tatt ut av produksjon etter at den kom svært dårlig ut i en markedsundersøkelse i 1999, og endte på 11. (Norge), 12., 13., og 14. (av 14) plass i de fire salgslandene. Dette førte til protester og kampanjer, og i 2006 kom den tilbake, men nå i ny fasong.

Get the fu**ing numbers and give me som GAY coffee!

Jeg har hatt diverse arbeidsgivere så langt i min karriere og blant dem er det spesielt ett sted som fortjener noen minneord. Uten å gå i nærmere detaljer kan jeg si at det var et gigantisk amerikansk oljeselskap.

I dette selskapet ulte jeg med ulvene i 3 år. Dersom man ikke lærte seg å ule ble man spist. Ikke en trevl ble liggende igjen. Jeg vet ikke hva som egentlig skjedde med enkelte av de sjelene som gikk inn i monsterbygningen, men regnestykket gikk ikke opp så vidt jeg kunne se. Setter opp regnestykket:

Antall personer ut - antall personer inn < 0

altså en negativ balanse

Spørsmålet om svinnet forble ubesvart, men diverse teorier verserte. Halvparten av dem som ikke kom ut igjen tror jeg muligens havnet i store tønner med lut og ulesket kalk som stod et sted i kjelleren. Den andre halvparten tror jeg befant seg i vampyrkister i en annen del av kjelleren. Der lå de i dvale og ladet opp blodtørsten og kvesset hoggtennene når de ikke var på kontorpulten sin.

Det var masse amerikanere over alt. Amerikanerne har en litt annen filosofi en Ola Nordmann når det gjelder jobbing. Spørsmålet er

live to work or work to live

Amerikanerne var på jobb day and night. Bilene deres var alltid på parkeringsplassen. Det var viktig å komme på jobb før sjefen og dra etter at sjefen hadde dratt. For enkelte ble dette presset så stort at løsningen ble å kjøpe en ekstra bil som man bare lot stå permanent på parkeringsplassen. Problem solved.

Den årlige planleggings- og budsjetteringsprosessen sto for døren. Alle ble aggressive. Muleposene under øynene ble lilla og vannete og de mørke ringene ble enda tydeligere. Det var som om ondskapen manifesterte seg spesielt i muleposene under øynene. Ordre om å kutte budsjetter med så og så mange millioner dollar kom direkte fra oven.
Jeg og et knippe andre var ansvarlige for hver våre deler av budsjettene og slik foregikk prosessen:

GET OUT THERE AND DON'T COME BACK UNTIL THE NUMBERS ARE REDUCED TO THIS BOTTOM LINE

vi styrtet til alle poster og tvang ut tall og påtvang kutt der vi kunne skrape det til. Kan dere bruke mindre dopapir? Slutt å bruke så mye Diesel, dere får ikke rundstykker til 2-kaffen lenger osv. Jeg sto utenfor kontoret til en stakkar som måtte beregne noen kompressor-tall og flekke fram tilhørende forslag til besparelser. Klokka var langt på kveld som vanlig. Kompressormannen var på telefonen, men jeg gjorde tydelige signaler til ham om at jeg var ute på tall-jakt der jeg sto og etset halvveis inne i kontoret hans. Da spant sjefen over alle lilla muleposer plutselig rundt hjørnet. Gnistrene sto rundt fotsporene.

HAVE YOU GOT THE NUMBERS???

.....yes sir, I'm just about to get the last figures from the compressor guy here...

RIP THE GODDAMN PHONE OUT OF THE WALL AND GET THE FUCKING NUMBERS. AND GET ME SOME COFFEE. I'M WORKING LATE!

...allright sir, what kind of coffe would you like sir?"...

I WANT GAY COFFEE AS USUAL! WITH TWO GAY SUGARS IN IT THIS TIME!

...allright, I'll get you your cappuchino and the numbers in a sec sir...

Muleposemannen så livsfarlig ut. Munnen snurpet seg til den var så liten at den var på størrelse med et knappenålshode. De tørre hårene på issen var om mulig blitt enda tørrere. De så ut som de tynne knekte beina på langbeinedderkopper. Det sto helt klart for meg at hvis man fortsatte her så kom det til å koste dyrt med plastiske operasjoner, botox, juvederm og the works for å holde koken. Ellers ble alternativet det som sto foran meg...Eller så kunne man jo bare bite tennene sammen og se det komiske i det hele og ta seg en tur ned i kjelleren og kikke etter en ledig kiste...

Step-time på Elixia

Lørdag formiddag kl 10. Obligatorisk Step time på Elixia. Hele morgenen planlegges rundt dette. Det er en viktig time for meg å delta på. De to småguttene mine skal stelles og mates først. Morgen-TV med redselsfull Playhouse Disney og spesialagent OSO med tilhørende grusom kjenningsmelodi holder guttene noenlunde i sjakk.

<Oso er han der mongovaskebjørnen som flyr rundt og gjør samfunnstjenester. Sikkert p.g.a. fyllekjøring og usømmelig adferd, he he.>

Jeg må også mates og kles. Det må jeg selvsagt gjøre selv. Åler meg inn i lycra thights og tilhørende topp. I matchende lilla begge deler. Det var faktisk ren tilfeldighet! Klærne er trange, men med en boks vaselin og en 4-hjulstrekker skal nok outfit'en tvinges på uansett! Fatt mot!

Det bærer avsted. Sent ute som vanlig selv om vi var oppe siden tidenes morgen.  Flammene står ut av panseret der vi suser avsted på to hjul i svingen.

Finner så vidt parkering, røsker ut treningsbag og smågutter og låser bilen mens den sedvanlige partygjengen i parken, vegg-i-vegg med Elixia, kommer med artige tilrop av huleboersk art. Det er mest gutturale støt- og hvinelyder men de mumler noe om rumpeballer. What the heck...ja ja. Jeg hører det smeller i ølkorker bak meg. Klokka er ti på ti på morraqvisten og -4 grader. Skulle bare mangle at ølskummet sto i taket. Jeg skjønner dem godt. Det er egentlig de som har skjønt det.

Det haster med å styrte inn og få seg en anstendig plass i aerobicssalen. Man må kjempe med nebb og klør for sitt rom i tilværelsen.Alt går etter planen. Smekker på meg blå dusjhetter på skoene fordi det kreves ved inngangen. Anstendig plass med tilhørende romvolum for adspredelse er anektert for en times varighet, guttene er plassert i kidzen.

GURGL! HIKST! Nytt program! Det er dessverre noen uker siden jeg sist var på denne timen men nå ble jeg satt direkte tilbake til prekambrisk urtid......timen går....jeg sliter inni hodet mitt....snurrer....går til høyre når de andre bøyer seg ned til venstre....arrrghhh...blodtåke...holder ut....snurrer, kjører noen mambo-dobbeltsnurr-cha-cha-cha litt for skams skyld og håper på å lande på rett side av stepkassen....Vips! Så er timen ferdig. Well-hell. Bedre lykke neste gang.

På vei ut legger jeg pliktskyldigst de blå dusjhetteposene tilbake i esken jeg fant dem og setter kursen mot døren. Akkurat da hører jeg en sint, oppdragende, irettesettende furtestemme. WTF? Jeg fikk faktisk kjeft av en gammel mann. Et hissig fossil! En sur mumie!

Han snerret at jeg ikke måtte legge brukte skoposer i boksen med nye poser, men måtte legge dem i den andre boksen. Vel, ikke hadde jeg registrert at det eksisterte to bokser og ikke tror jeg det er viktig heller. Posene er nesten like rene og de er bare gått med inne. Jeg bare snerret tilbake at jeg var mot bruk-og -kast-mentalitet og lot posene ligge i boksen for nye poser og anbefalte ham om å gjøre det samme.

Whatever. Talk to the hand. I've had my fun and that's all that matters :-)

Et verniss av dannelse på en overflate av vulgaritet?

Jeg har alltid vært on/off begeistret for neglelakk. Det kan være veldig fint men akk for et bryderi og strev man egentlig må forholde seg dersom man skal være neglemessig opp-jazzet til enhver tid.

For det første er jeg svært utålmodig når jeg lakker neglene. Faktisk sitter jeg her med halvtørkede negler og skriver fordi jeg ikke maktet å vente. En annen grunn til en viss aversjon mot neglelakk er at det rett og slett lett kan bikke over i en sleazy look, i hvert fall på meg, og da spesielt knallrøde nyanser. Mulig det er den lett pietistiske stemmen fra Bibelbeltet som hvisker til meg "det der ser litt billig ut Linn". Det samme gjelder ankel-lenker, liv-lenker og det å skræve opp på en motorsykkel. Jeg har faktisk eid slike smykker med stolthet på 80-tallet.

Uansett klarer jeg ikke riste av meg tanken på at neglelakk er forbeholdt dem med masse fritid og tilgjengelig me-time. Yrkesaktive småbarnsmødre, som meg, har ikke tid til å lefle med fordeling av Jungle Red på neglene. Det er bare ikke egnet.

Joda, jeg har unnet meg en og annen manikyr, kanskje annethvert år, for å håndtere og kontrollere neglebånd som er ute av kontroll eller nødhjelp til flussete negler som er separert i både to og tre og fire parallelle lag. Det ser ut som om naboens tibetanske tempelkatt har gnagd på dem (noe den sannsynligvis også har gjort).

Når jeg så tar turen til neglesalongen, tar hun hendene mine til vurdering og sier "dette kommer til å bli et maraton, men vi skal nok klare det på et vis, det første vi må gyve løs på er rillene, gropene, utstikkerne og stratifiseringen". Hekkan altså, jeg er rystet - dette høres ut som et geologisk fenomen. Eller kanskje noe Marquis de Sade ville ligget på.

Neglene mine vil aldri bli lenger enn 0,5 mm lange - og inn strener Vamp!!! For en frekkhet.

Vamp er Chanel's blod-rød-svarte farge for negler som har blitt hypet opp til de grader. Uma Thurman har den på seg i Pulp Fiction for dem som vil se neglelakken demonstrert.

Vamp er en farge som skriker at dens skjebne er å dekke grufulle 5 cm lange Cruella de Ville-negler.

Ordboken lyder
Vamp: harlot, whore, slattern, hussy, og selvsagt, painted woman.

Budskapet er at Vamp skal påføres passe korte negler. Men Vamp kan kun påføres negler som oser av å være under kontroll; det er bare fargen som er uregjerlig. Buede lange negler med dekorative edelsteiner påklistret? Nix, glem det! Passe-korte-negler-trenden sier at moderne kvinner vil ha all glamouren og den ville, utemmede fargen - men det må være praktisk!

Noen make-up farger har brent seg fast i hukommelsen, f.eks. Charlie 20, den sykelig regnbueskimrende blå/lilla glossy leppestiften alle bare måtte ha på første halvdel av 80-tallet. Man så ut som et ihjelfrosset lik. Noe a la Laura Palmer i Twin Peaks når hun blir funnet "...dead, wrapped in plastic". Går man enda litt tilbake finner man galskap som den hvite øyenskyggen som både Twiggy og Nancy Sinatra brukte. Jeg korser meg.

Joda, vi vet egentlig at det nok en gang er handelsstanden og makedsføring som ligger bak dette. Men det er likevel den nye trenden med nokså-korte-negler og en ny farge på neglelakken som har drevet meg tilbake til Chanel hyllen.

Så nå sitter jeg altså her og prøvekjører lakken mens jeg skriver dette, spjærer opp plastikken på CD cover med Vamp-neglene mine og gestikulerer vilt så alle forbipasserende legger merke til de prangende neglene mine (Hva ER det svarte på fingrene dine??).

Når neglene mine så blir herpet i løpet av helgen, lakker jeg dem bare om igjen mens jeg sitter i solen og leser avisen (jeg må bla med tærne). Plutselig kommer jeg over en gigantisk annonse i tilleggsmagasinet som helt klart taler sitt tydelige språk. Vamp's dager er talte! En 18 år gammel modell som er intervjuet under tittelen "Jakten på det perfekte ansikt" utroper Chanels nye Beige D'Or som hennes farge. Hun sier at Vamp hare var en spring-fling....

Men....jeg kjøpte den jo akkurat...

Dumminger i garderoben

Noen er bare så utrolig tankeløse. De har bare sin egen agenda selv om de sam-eksisterer og vekselvirker med andre individer i garderoben på treningssenteret. I garderoben er skapene organisert langs veggene i øvre og nedre rader. Det veldig naturlig å velge seg et skap der det er færrest mulige opptatte skap i umiddelbar nærhet for å sikre seg armslag og utfoldelsesmuligheter på den trange benken. Hengelås på et skap er én barriere mot å velge skapet ved siden av/ovenfor/under, men den aller største barrieren er selvsagt å velge et ledig skap der et eller flere av naboskapene er åpne, fulle av stæsj og helt tydelig i bruk akkurat der og da. Man velger bare ikke et tilgrensende skap - det er nærmest et fysisk ekskluderingsprinsipp som inntrer i slike tilfeller. Eller - det skulle man i hvertfall tro.

Men det utrolige skjer altså. Jeg var ferdig å trene en lørdag formiddag og skranglet inn i garderoben etter en beinhard økt. Det var ikke spesielt mange på trening denne formiddagen så det var nærmest et uendelig antall ledige skap å velge mellom. Jeg hadde valgt et tilfeldig skap på den nedre raden og peilet meg inn mot det. Nå skulle det jammen bli godt å få av seg det svette tøyet og komme seg i dusjen. Det var noen få andre i garderoben og alle hadde fulgt de naturlige reglene om å spre seg mest mulig i rommet. Jeg sto der, bøyd inn mot (det nabo-frie) skapet mitt og fiklet av meg spinning skoene og de klamme sokkene, anpusten og svett.

Reiser meg så opp og BANG!!! der pådro jeg meg nesten kraniebrudd og hjerneblødning. Jammen hadde ikke en j**** hønsehjerne tatt skapet over mitt og helt uhemmet åpnet skapdøren. Hva i alle dager er det som foregår inni den bittelille valnøtthjernen til enkelte??? Er det mulig??? Jeg hadde store problemer med å ta meg sammen og måtte virkelig styre impulskontrollen med jernhånd. Jeg sa på anstendig vis "Ojsan, jeg så visst ikke den døren, he he" men inni meg så jeg for meg at jeg rev av skapdøren med superkrefter og kjørte den på tvers inn i munnen på hønsehjernen. Med skarpe hjørner, flerrede kanter og det hele.

Prim er livsfarlig

Frokost med småbarn kan by på så mangt. Eldstemann ville ha brødskive med prim og sylteagurk (ØØØ!!!) og da fikk minstemann også prim for enkelthets skyld. Uten sylteagurk. Sirlig oppskårne skorpeløse kvadrater med prim legges på den pedagogiske franske barnetallerkenen med bilder av ulike dyr og objekter på.

Hva blir reaksjonen? Nå er vi spent...hva skjer nå? Hvilket humør er vi i i daaaaag da?

1. Minsten kaster seg bakover og henger baklengs ut av stolen over seteryggen
2. Han er så tung at han ikke klarer å bøye seg tilbake ved egen hjelp. Lager tydelige lyder som bekrefter dette.
3. Jeg må heise han opp igjen. Prøver å friste med primkvadrater igjen.
4. På et nanosekund kommer vindusviskerarmen opp, akkurat som i Matrix. Lyden er som et karateslag i en Bruce Lee fim.
5. Samtlige primkvadrater og pedagogisk tallerken sendes ut i rommet i vilkårlige retninger i høy hastighet.
6. Jeg prøver å finne alle primkvadratene som nå er klistret her og der.
7. Faktum er at når man plukker opp en brødbit med prim som har klistret seg et sted så etterlates mange små primfjell
8. Tørker etter beste evne opp alle primfjell
9. Frokost avsluttes. Han får heller spise i barnehagen.
10. Senere på dagen går jeg barbeint hjemme og plutselig tråkker jeg på noe som kjennes ut som en
    nålepute.  Hva i alle...? Jeg blør. Jeg er skadet. Jeg har tråkket på et stikkende inntørket knallhardt primfjell!

NO MORE PRIM!