Step-time på Elixia

Lørdag formiddag kl 10. Obligatorisk Step time på Elixia. Hele morgenen planlegges rundt dette. Det er en viktig time for meg å delta på. De to småguttene mine skal stelles og mates først. Morgen-TV med redselsfull Playhouse Disney og spesialagent OSO med tilhørende grusom kjenningsmelodi holder guttene noenlunde i sjakk.

<Oso er han der mongovaskebjørnen som flyr rundt og gjør samfunnstjenester. Sikkert p.g.a. fyllekjøring og usømmelig adferd, he he.>

Jeg må også mates og kles. Det må jeg selvsagt gjøre selv. Åler meg inn i lycra thights og tilhørende topp. I matchende lilla begge deler. Det var faktisk ren tilfeldighet! Klærne er trange, men med en boks vaselin og en 4-hjulstrekker skal nok outfit'en tvinges på uansett! Fatt mot!

Det bærer avsted. Sent ute som vanlig selv om vi var oppe siden tidenes morgen.  Flammene står ut av panseret der vi suser avsted på to hjul i svingen.

Finner så vidt parkering, røsker ut treningsbag og smågutter og låser bilen mens den sedvanlige partygjengen i parken, vegg-i-vegg med Elixia, kommer med artige tilrop av huleboersk art. Det er mest gutturale støt- og hvinelyder men de mumler noe om rumpeballer. What the heck...ja ja. Jeg hører det smeller i ølkorker bak meg. Klokka er ti på ti på morraqvisten og -4 grader. Skulle bare mangle at ølskummet sto i taket. Jeg skjønner dem godt. Det er egentlig de som har skjønt det.

Det haster med å styrte inn og få seg en anstendig plass i aerobicssalen. Man må kjempe med nebb og klør for sitt rom i tilværelsen.Alt går etter planen. Smekker på meg blå dusjhetter på skoene fordi det kreves ved inngangen. Anstendig plass med tilhørende romvolum for adspredelse er anektert for en times varighet, guttene er plassert i kidzen.

GURGL! HIKST! Nytt program! Det er dessverre noen uker siden jeg sist var på denne timen men nå ble jeg satt direkte tilbake til prekambrisk urtid......timen går....jeg sliter inni hodet mitt....snurrer....går til høyre når de andre bøyer seg ned til venstre....arrrghhh...blodtåke...holder ut....snurrer, kjører noen mambo-dobbeltsnurr-cha-cha-cha litt for skams skyld og håper på å lande på rett side av stepkassen....Vips! Så er timen ferdig. Well-hell. Bedre lykke neste gang.

På vei ut legger jeg pliktskyldigst de blå dusjhetteposene tilbake i esken jeg fant dem og setter kursen mot døren. Akkurat da hører jeg en sint, oppdragende, irettesettende furtestemme. WTF? Jeg fikk faktisk kjeft av en gammel mann. Et hissig fossil! En sur mumie!

Han snerret at jeg ikke måtte legge brukte skoposer i boksen med nye poser, men måtte legge dem i den andre boksen. Vel, ikke hadde jeg registrert at det eksisterte to bokser og ikke tror jeg det er viktig heller. Posene er nesten like rene og de er bare gått med inne. Jeg bare snerret tilbake at jeg var mot bruk-og -kast-mentalitet og lot posene ligge i boksen for nye poser og anbefalte ham om å gjøre det samme.

Whatever. Talk to the hand. I've had my fun and that's all that matters :-)