For det første er jeg svært utålmodig når jeg lakker neglene. Faktisk sitter jeg her med halvtørkede negler og skriver fordi jeg ikke maktet å vente. En annen grunn til en viss aversjon mot neglelakk er at det rett og slett lett kan bikke over i en sleazy look, i hvert fall på meg, og da spesielt knallrøde nyanser. Mulig det er den lett pietistiske stemmen fra Bibelbeltet som hvisker til meg "det der ser litt billig ut Linn". Det samme gjelder ankel-lenker, liv-lenker og det å skræve opp på en motorsykkel. Jeg har faktisk eid slike smykker med stolthet på 80-tallet.
Uansett klarer jeg ikke riste av meg tanken på at neglelakk er forbeholdt dem med masse fritid og tilgjengelig me-time. Yrkesaktive småbarnsmødre, som meg, har ikke tid til å lefle med fordeling av Jungle Red på neglene. Det er bare ikke egnet.
Joda, jeg har unnet meg en og annen manikyr, kanskje annethvert år, for å håndtere og kontrollere neglebånd som er ute av kontroll eller nødhjelp til flussete negler som er separert i både to og tre og fire parallelle lag. Det ser ut som om naboens tibetanske tempelkatt har gnagd på dem (noe den sannsynligvis også har gjort).
Når jeg så tar turen til neglesalongen, tar hun hendene mine til vurdering og sier "dette kommer til å bli et maraton, men vi skal nok klare det på et vis, det første vi må gyve løs på er rillene, gropene, utstikkerne og stratifiseringen". Hekkan altså, jeg er rystet - dette høres ut som et geologisk fenomen. Eller kanskje noe Marquis de Sade ville ligget på.
Neglene mine vil aldri bli lenger enn 0,5 mm lange - og inn strener Vamp!!! For en frekkhet.
Vamp er Chanel's blod-rød-svarte farge for negler som har blitt hypet opp til de grader. Uma Thurman har den på seg i Pulp Fiction for dem som vil se neglelakken demonstrert.
Vamp er en farge som skriker at dens skjebne er å dekke grufulle 5 cm lange Cruella de Ville-negler.
Ordboken lyder
Vamp: harlot, whore, slattern, hussy, og selvsagt, painted woman.
Budskapet er at Vamp skal påføres passe korte negler. Men Vamp kan kun påføres negler som oser av å være under kontroll; det er bare fargen som er uregjerlig. Buede lange negler med dekorative edelsteiner påklistret? Nix, glem det! Passe-korte-negler-trenden sier at moderne kvinner vil ha all glamouren og den ville, utemmede fargen - men det må være praktisk!
Noen make-up farger har brent seg fast i hukommelsen, f.eks. Charlie 20, den sykelig regnbueskimrende blå/lilla glossy leppestiften alle bare måtte ha på første halvdel av 80-tallet. Man så ut som et ihjelfrosset lik. Noe a la Laura Palmer i Twin Peaks når hun blir funnet "...dead, wrapped in plastic". Går man enda litt tilbake finner man galskap som den hvite øyenskyggen som både Twiggy og Nancy Sinatra brukte. Jeg korser meg.
Joda, vi vet egentlig at det nok en gang er handelsstanden og makedsføring som ligger bak dette. Men det er likevel den nye trenden med nokså-korte-negler og en ny farge på neglelakken som har drevet meg tilbake til Chanel hyllen.
Så nå sitter jeg altså her og prøvekjører lakken mens jeg skriver dette, spjærer opp plastikken på CD cover med Vamp-neglene mine og gestikulerer vilt så alle forbipasserende legger merke til de prangende neglene mine (Hva ER det svarte på fingrene dine??).
Når neglene mine så blir herpet i løpet av helgen, lakker jeg dem bare om igjen mens jeg sitter i solen og leser avisen (jeg må bla med tærne). Plutselig kommer jeg over en gigantisk annonse i tilleggsmagasinet som helt klart taler sitt tydelige språk. Vamp's dager er talte! En 18 år gammel modell som er intervjuet under tittelen "Jakten på det perfekte ansikt" utroper Chanels nye Beige D'Or som hennes farge. Hun sier at Vamp hare var en spring-fling....
Men....jeg kjøpte den jo akkurat...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar